Mandag 18. mai startet meklingen i offentlig sektor for fullt til det vi kan kalle det store ”pensjonsoppgjøret”. Da møttes partenes forhandlingsdelegasjoner, meklingsmennene, Nils Dalseide (stat), Dag Nafstad (kommune) og Geir Engebrektsen (Oslo kommune). Partene presenterte sine posisjoner i meklingen og overleverte dette formelt til meklingsinstituttet. Meklingsinnspurten er 25. og 26. mai.
Pensjonssystemet i det offentlige er bygget opp på pliktig medlemskap for alle ansatte og stor grad av felleskapsløsninger. Dette er et system som i samspill mellom partene har blitt utviklet til et forutsigbart system som bidrar til trygghet for de ansatte. Dette handler mye om tre tall; 30 – 62 – 66. Vi skal beholde 30 års opptjening, det er et viktig krav for ansatte med lang utdanning som har kortere yrkesaktivt liv. Så handler det om mulighet for å gå av tidligere ved 62 år med en anstendig pensjon. Så handler det om en bruttogaranti for et pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn. Dette er viktige kvaliteter med den offentlige pensjonsordningen og kvaliteter som kjennetegner pensjonssystemet i offentlig sektor. Meklingen dreier seg om å knekke denne pensjonsnøtta og videreføre disse viktige kvalitetene knyttet til en ny folketrygd.
Så en liten oppfordring til leserne av denne bloggen. Spre budskapet om de tre tallene som er så utrolig viktig for oss i de kommende forhandlingene. Hvis du blogger, skriver leserinnlegg i lokalavisen eller diskuterer pensjonsoppgjøret kantina. Tallene er 30 – 62 – 66.










Siw Tyldum, FU Stat
Inger Annie L. Moe, FU Spekter
Tor Simonsen, FU Kommune
Oddvar Steinhaug, FU Energi
Stig Lægreid, FU Privat
Ikke vær grådig 35 – 67 – 66 er mer en nok.
Dere utdanner dere ikke i 10 år. 30 år er for lite
Dere har ikke harde jobber, 62 år er for lite
Jobb til dere er 67 år. da kan dere utdanne dere til dere er 32 år de 5 årene som mangler kan vi spandere.
Det å jobbe til 67 år er kurant for mange i dagen samfunn, men desverre ikke for alle. Reell pensjoneringsalder for NITOs medlemmer i offentlig sektor i dag er med basis i de statistikker NITO fører ca. 64 år i gjennomsnitt. Svært mange ville nok hatt lyst til å jobbe lenger hvis det var mulig. Det er ubetinget slike fakta og statistikker vi rent faglig må forholde oss til når NITO vurderer konsekvensene av den tjenestepensjonsordning som regjeringen går inn for.
Lønnen i offentlig sektor er dårligere enn privat, men med en god pensjonsordning har mange likevel valgt offentlig sektor som arbeidssted. Og det har vært mulig å rekruttere gode kvalifiserte medarbeidere på tross av lavere lønn. Hvis vi mister den gode pensjonen vil dette etter min mening svekke offentlig sektor på sikt, siden man da mangler insentiv til å jobbe der. Jeg jobber med IT, og har fått flere tilbud fra private firmaer om bytte av jobb med høyere fast lønn. Men har valgt å være i staten mye pga god pensjonsordning. Dette er verdt å streike for.
Vil det hjelpe i forhandlingene dersom man beholder AFP-muligheten fra 62 år (avtalefestet etter det jeg vet) men legger på økt lønnsomhet å jobbe lenger (stige) til 65-67-70 år?
I
tillegg savner jeg en sunn grense for hvor høy pensjon det offentlige bør garantere.
Dersom man sier et beløp på 5-600.000 (i et gitt antall G) som maskimalt pensjonsgrunnlag vil man få med den store medlemsmassen, de med lang utdanning og allikvel vise moderasjon og fornuft ved å klippe på toppene.
Toppene bør ha (større) muligheter enn andre til å legge til side/investere/pensjonsforsikre seg med en lønn som er 500.000+
Hvorfor er det ingen som tør å svare ærlig på spørsmålet om når kassa går tom for penger? Kjør på! Neste generasjon kan klare seg selv. -Og et tips: Kutt ut matteundervisningen på skolen, så unngår vi at ungdommen gjør opprør når de skjønner hva som er i ferd med å skje.