Det har gått en stund siden sist bloggpost, og det er ikke helt tilfeldig. Arbeidet i meglingen foregår jo selvfølgelig lukket, og detaljene kan selvfølgelig ikke lekkes ut i en blogg.

Jeg har allikevel lyst til å si noe generelt om situasjonen vi er i nå. Fremdriften i meglingen er nemlig ganske dårlig og det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved evnen og viljen til vår motpart å videreføre en tilfredsstillende pensjonsordning. Vi har fått et dårlig økonomisk tilbud og vi hadde ved forhandlingsfristens utløp ikke mottatt noe som helst tilbud på ny pensjonsordning. Så langt i meglingsperioden er situasjonen faktisk den samme. Utgangspunktet for å komme fram til noen løsning når vi ikke har fått noe tilbud er selvfølgelig ikke optimalt.

I mellomtiden har vi en mulighet til å diskutere hva NITO skal gjøre hvis tilbudet om ny pensjonsordning som (forhåpentligvis) snart kommer er for dårlig? Personlig opplever jeg en ny tjenestepensjonsordning (som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser) som noe av det viktigste som har skjedd eller kommer til å skje i et tariffoppgjør på veldig mange år. Det dreier seg ikke bare om pengene vi faktisk vil motta i pensjon, men også om hvordan velferdssamfunnet vårt er skrudd sammen. Vi har når alt kommer til alt i mange år  akseptert lavere lønn enn de fleste i privat sektor nettopp på grunn av en brukbar og forutsigbar pensjonsordning.  Jeg er villig til å strekke meg langt for å få det slik vi vil. Hva med deg?