Lurer du på detaljer knyttet til pensjonen? Sleng inn en kommentar så skal vi hjelpe deg. Sov godt!

Pensjonssystemet i det offentlige er bygget opp på pliktig medlemskap for alle ansatte og stor grad av felleskapsløsninger. Dette er et system som i samspill mellom partene har blitt utviklet til et forutsigbart system som bidrar til trygghet for de ansatte. Dette handler mye om tre tall; 30 – 62 – 66. Vi skal beholde 30 års opptjening, det er et viktig krav for ansatte med lang utdanning som har kortere yrkesaktivt liv. Så handler det om mulighet for å gå av tidligere ved 62 år med en anstendig pensjon. Så handler det om en bruttogaranti for et pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn. Dette er viktige kvaliteter med den offentlige pensjonsordningen og kvaliteter som kjennetegner pensjonssystemet i offentlig sektor. Meklingen dreier seg om å knekke denne pensjonsnøtta og videreføre disse viktige kvalitetene knyttet til en ny folketrygd.

Så en liten oppfordring til leserne av denne bloggen. Spre budskapet om de tre tallene som er så utrolig viktig for oss i de kommende forhandlingene. Hvis du blogger, skriver leserinnlegg i lokalavisen eller diskuterer pensjonsoppgjøret kantina. Tallene er 30 – 62 – 66.

I vårt og akademikernes krav er det bærende prinsipp at dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene.

Diskusjonen mellom en innskuddsbasert påslagsmodell og en modifisert bruttoordning er ikke et tema jeg synes det er enklest å skrive om. Det er slik at arbeidsgivere vil ønske innskuddsbasert modell. Dette er en modell hvor man ikke vet hva man får i pensjon og endringer i folketrygden vil få betydning for pensjonsnivået. For arbeidsgiversiden er dette en modell som er forbundet med mindre risiko. En bruttomodell vil i prinsippet være uberørt av fremtidige endringer i nivåer for folketrygden og slik sett er det en mer forutsigelig og trygg ordning for pensjonsmottaker. Ut fra de kravene som vi stiller er en bruttomodell den ordningen som gir svar på de fleste av de kravene vi stiller til en pensjonsordning for offentlig sektor.

Hvis dette går mot en streik vil mange berøres. Dette ønsker vi selvfølgelig å hindre. Og den beste måten vi kan gjøre dette på er å legge de gode argumentene på bordet. Som Siw skriver i sin bloggpost; ting står stille. Kanskje trenger vi flere argumenter og gode utsagn fra våre medlemmer? Og hva er vel bedre enn å legge argumentene ut som kommentarer på denne bloggen?

Det har gått en stund siden sist bloggpost, og det er ikke helt tilfeldig. Arbeidet i meglingen foregår jo selvfølgelig lukket, og detaljene kan selvfølgelig ikke lekkes ut i en blogg.

Jeg har allikevel lyst til å si noe generelt om situasjonen vi er i nå. Fremdriften i meglingen er nemlig ganske dårlig og det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved evnen og viljen til vår motpart å videreføre en tilfredsstillende pensjonsordning. Vi har fått et dårlig økonomisk tilbud og vi hadde ved forhandlingsfristens utløp ikke mottatt noe som helst tilbud på ny pensjonsordning. Så langt i meglingsperioden er situasjonen faktisk den samme. Utgangspunktet for å komme fram til noen løsning når vi ikke har fått noe tilbud er selvfølgelig ikke optimalt.

I mellomtiden har vi en mulighet til å diskutere hva NITO skal gjøre hvis tilbudet om ny pensjonsordning som (forhåpentligvis) snart kommer er for dårlig? Personlig opplever jeg en ny tjenestepensjonsordning (som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser) som noe av det viktigste som har skjedd eller kommer til å skje i et tariffoppgjør på veldig mange år. Det dreier seg ikke bare om pengene vi faktisk vil motta i pensjon, men også om hvordan velferdssamfunnet vårt er skrudd sammen. Vi har når alt kommer til alt i mange år  akseptert lavere lønn enn de fleste i privat sektor nettopp på grunn av en brukbar og forutsigbar pensjonsordning.  Jeg er villig til å strekke meg langt for å få det slik vi vil. Hva med deg?

Vi er inne i siste uke med lokale forhandlinger for våre medlemmer i de virksomhetene/bedriftene som ikke er helseforetak. Torsdag avsluttet vi i Avinor og OSL (Oslo Lufthavn) som de siste før helga. Denne uka står det igjen 3-4 fire møter hvor det er behov for at sentrale parter bistår våre lokale tillitsvalgte for å løse siste floke og om mulig få signert enighetsprotokoller. Det er dette som er noe av essensen i forhandlingsmodellen i Spekter området; i utgangspunktet er det de lokale partene som eier og forhandler fram avtalene, men dersom det ikke er mulig å komme til enighet innenfor en gitt tidsfrist ber de om bistand. Om det ikke ender med enighet her heller så har vi en sentral runde på de uløste sakene før de evt går til mekling.

Når vi er inne på mekling så må jeg kommentere at pensjonsspørsmålet er blitt meklingstema. Vi er ikke selv direkte parter i forhandlingene, men stor andel av virksomhetene (alle helseforetakene bl a) har offentling pensjonsordning og følger derfor spent med på det som skjer i stat- og kommuneforhandlingene. Det betyr at det partene der kommer fram til også implementeres i våre avtaler der vi har slik ordning. Lykke til i meklingen!!

Forhandlinger i helseforetakene har jeg vært inne på før, der fastsettes tisdfrister først etter spørsmålet om pensjonen er avgjort. Men det betyr ikke at vi bare sitter og venter. Tida utnyttes godt blant de tillitsvalgte, og både jeg selv og andre fra det sentrale forhandlingsutvalget har deltatt og skal delta på lokale møter framover.
Det er jo også en kjent sak at vi ikke er så imponert over prosessene i de foregående årene og der har vi et forsøk på å forbedre dette. Vi har samarbeidet med SAN og Spekter om en felles konferanse for de lokale partene. En pilotkonferanse arrangeres i Helse Midt Norge på onsdag denne uke. Det blir spennende! Noe dere ønsker vi skal ta opp der?

Jeg synes prosessen frem til nå har vært merkelig. Selvfølgelig har dette en sammenheng med at vi i år først og fremst forhandler om noe så viktig som våre fremtidige pensjonsordninger, mens statens eneste bidrag er med full viten å undergrave den frie forhandlingsretten mellom partene – arbeidslivets grunnleggende demokratiske rettighet. Når en av partene ikke viser vilje til å bruke ordningen for det den er verdt, men kun ønsker å involvere tredjepart i viktige spørsmål, blir situasjonen altså merkelig.

For det er ikke slik en forhandling skal være, og vi kan egentlig spørre oss selv om arbeidsgiveren her egentlig skjønner alvoret i situasjonen når man gjennom brudd og megling egentlig tar et betydlig skritt i retning av en alvorlig arbeidskonflikt.
Følg med på Akademikerne sine nettsider, og selvfølgelig http://www.nito.no/.

Dersom det ikke skjer noe uventet fra KS´s side er sannsynligheten for brudd i løpet av 30. april stor. Oppgjøret går da til megling. Meglingsmannen har da frist på seg fram til natt til 26. mai med å få partene til å enes om et forslag. Greier han ikke dette, vil en eller flere av sammmenslutningene sannsynligvis være i streik fra arbeidstidens begynnelse tirsdag 26. mai.

Det er grunn til å minne om at i det store og viktige temaet i 2009 – framtidens tjenestepensjonsordning – står Akademikerne som NITO er tilknyttet, sammen med LO, YS og Unio i stat, kommue og Oslo Kommune og har felles krav med disse.

Jeg beklager at arbeidsgiverne i stat og kommune trenerer forhandlingene for å komme i megling. I stat og kommune er liten kultur for å si nei til det meglingsmannen forslår. Slik sett kan man hevde at det skjer en ansvarsfraskrivelse fra arbeidsgiverne når man bruker en mellommann fremfor å komme med tilbud i ordinære forhandlinger. Jeg er redd for at man på denne måten undergraver et viktig element i norsk demokrati – den frie forhandlingsretten mellom partene i arbeidslivet.

De andre utvalgsmedlemmene som forhandler på vegne av ingeniørene i staten arbeider i Mattilsynet, Forsvaret og ved Universitet/Høyskole. Min forgjenger i FU-Stat, Janne Marthe Hatlebakk arbeidet i Politiet. Disse er vel mer eller mindre et greit utsnitt av hvem vi statsingeniører er.

Felles for oss som jobber i staten er at vi deler noen bekymringer knyttet til rekruttering, og at vi ikke er til å rikke i pensjonsspørsmålet. Vi SKAL ha en pensjon som er like bra når forhandlingene er ferdig. Følg med!

Det betyr at min gjerning som blogger nok vil la vente på seg. Når det er sagt kommer jeg nok til å gi min støtte til de andre forhandlingsutvalgene i løpet av våren. Både i kommentarfeltet, og kanskje en bloggpost i ny og ne.

Og hvis det er noen av dere som lurer på noe, har kommentarer til det jeg skriver eller lignende er det bare å legge inn kommenaterer feltene under bloggpostene. Llover å holde meg oppdatert. I alle fall frem til hodet mitt fylles av forhandlinger.

Onsdag 15. april kl 12. starter de sentrale forhandlingene i KS tarifformråde. Dette er det største tariffområdet i Norsk arbeidsliv og de avtalene det skal forhandles om berører neste 500 000 arbeidstakere. Det er derfor et visst alvor over en slik stund og det er en anledning hvor kommunearbeiderne tar frem slipset og jentene pynter seg litt ekstra. I årets oppgjør står pensjonsspørsmålet øverst på agendaen. Dette er svært kompliserte spørsmål og de avtalene man inngår vil ha virking for de kommunalt ansatte i 20 til 30 år fremover i tiden. Derfor blir dette utfordrende forhandlinger for alle parter.

Hvis noen av leserne av denne bloggposten synes noe er uklart så er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet.