I vårt og akademikernes krav er det bærende prinsipp at dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene.

Diskusjonen mellom en innskuddsbasert påslagsmodell og en modifisert bruttoordning er ikke et tema jeg synes det er enklest å skrive om. Det er slik at arbeidsgivere vil ønske innskuddsbasert modell. Dette er en modell hvor man ikke vet hva man får i pensjon og endringer i folketrygden vil få betydning for pensjonsnivået. For arbeidsgiversiden er dette en modell som er forbundet med mindre risiko. En bruttomodell vil i prinsippet være uberørt av fremtidige endringer i nivåer for folketrygden og slik sett er det en mer forutsigelig og trygg ordning for pensjonsmottaker. Ut fra de kravene som vi stiller er en bruttomodell den ordningen som gir svar på de fleste av de kravene vi stiller til en pensjonsordning for offentlig sektor.

Hvis dette går mot en streik vil mange berøres. Dette ønsker vi selvfølgelig å hindre. Og den beste måten vi kan gjøre dette på er å legge de gode argumentene på bordet. Som Siw skriver i sin bloggpost; ting står stille. Kanskje trenger vi flere argumenter og gode utsagn fra våre medlemmer? Og hva er vel bedre enn å legge argumentene ut som kommentarer på denne bloggen?

Det har gått en stund siden sist bloggpost, og det er ikke helt tilfeldig. Arbeidet i meglingen foregår jo selvfølgelig lukket, og detaljene kan selvfølgelig ikke lekkes ut i en blogg.

Jeg har allikevel lyst til å si noe generelt om situasjonen vi er i nå. Fremdriften i meglingen er nemlig ganske dårlig og det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved evnen og viljen til vår motpart å videreføre en tilfredsstillende pensjonsordning. Vi har fått et dårlig økonomisk tilbud og vi hadde ved forhandlingsfristens utløp ikke mottatt noe som helst tilbud på ny pensjonsordning. Så langt i meglingsperioden er situasjonen faktisk den samme. Utgangspunktet for å komme fram til noen løsning når vi ikke har fått noe tilbud er selvfølgelig ikke optimalt.

I mellomtiden har vi en mulighet til å diskutere hva NITO skal gjøre hvis tilbudet om ny pensjonsordning som (forhåpentligvis) snart kommer er for dårlig? Personlig opplever jeg en ny tjenestepensjonsordning (som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser) som noe av det viktigste som har skjedd eller kommer til å skje i et tariffoppgjør på veldig mange år. Det dreier seg ikke bare om pengene vi faktisk vil motta i pensjon, men også om hvordan velferdssamfunnet vårt er skrudd sammen. Vi har når alt kommer til alt i mange år  akseptert lavere lønn enn de fleste i privat sektor nettopp på grunn av en brukbar og forutsigbar pensjonsordning.  Jeg er villig til å strekke meg langt for å få det slik vi vil. Hva med deg?

Jeg synes prosessen frem til nå har vært merkelig. Selvfølgelig har dette en sammenheng med at vi i år først og fremst forhandler om noe så viktig som våre fremtidige pensjonsordninger, mens statens eneste bidrag er med full viten å undergrave den frie forhandlingsretten mellom partene – arbeidslivets grunnleggende demokratiske rettighet. Når en av partene ikke viser vilje til å bruke ordningen for det den er verdt, men kun ønsker å involvere tredjepart i viktige spørsmål, blir situasjonen altså merkelig.

For det er ikke slik en forhandling skal være, og vi kan egentlig spørre oss selv om arbeidsgiveren her egentlig skjønner alvoret i situasjonen når man gjennom brudd og megling egentlig tar et betydlig skritt i retning av en alvorlig arbeidskonflikt.
Følg med på Akademikerne sine nettsider, og selvfølgelig http://www.nito.no/.

Onsdag 15. april kl 12. starter de sentrale forhandlingene i KS tarifformråde. Dette er det største tariffområdet i Norsk arbeidsliv og de avtalene det skal forhandles om berører neste 500 000 arbeidstakere. Det er derfor et visst alvor over en slik stund og det er en anledning hvor kommunearbeiderne tar frem slipset og jentene pynter seg litt ekstra. I årets oppgjør står pensjonsspørsmålet øverst på agendaen. Dette er svært kompliserte spørsmål og de avtalene man inngår vil ha virking for de kommunalt ansatte i 20 til 30 år fremover i tiden. Derfor blir dette utfordrende forhandlinger for alle parter.

Hvis noen av leserne av denne bloggposten synes noe er uklart så er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet.